Your done, once you’re a surfer you’re done. You’re in. It’s like the mob or something. You’re not getting out.

Rimelig nøyaktig ett år etter siste blogginnlegg dukka det opp litt inspirasjon.

Egentlig har jeg være uinspirert i det siste; alle andre bloggere skriver om lure, glupe ting. De fronter meninger og setter skap på plass. Dermed har jeg følt meg litt utilpass, og følt at det ikke er plass for meg.

My thing

Men, slo det meg for noen timer siden, internett har plass til alle! Jeg er jo ikke opptatt av lesertall, slo det meg, eller respekt, eller å si de lure tingene. Jeg må si de tingene jeg føler for å si. Og skulle det være noen, om så bare én enkel sjel, som liker det jeg skriver, da føler jeg at jeg har gjort noe som er verd å gjøre.

Det er jo ikke det at jeg ikke er opptatt av faglige ting, eller kanskje miljø, eller for den del dumme ting folk sier til avisene. Men jeg har andre ting som må ut. Nå skal jeg passe meg sånn at jeg ikke gaper over for lite, det kan jo komme en dag at jeg føler for å skrive om disse tingene også. Og da gjør jeg det.

Men hovedsaklig tror jeg dette kommer til å bli en sånn kreativ greie. Få utløp for det jeg ikke får gjort på jobben. Tulletingene og sånn.

Fotoapparatusen

Nå har jeg kjøpt meg fotoapparatus. Et sånt et. Det kan også ta levende bilder.

Det skal ikke forundre meg om det dukker opp bilder her etterhvert. Og kanskje video også. Så langt har jeg bare tatt noen få videoer, og en av dem har jeg lagt ut på internettet. Jeg er ingen Tommy Wirkola, men selv synes jeg videoen er hysterisk morsom, selv om det aner meg at det er ankret i litt internhumor mellom meg og hunden.