So M tricked you, he brought you all together and you walked straight into his trap

Stolt hund etter turens første lemendrap, av i alt 40.

Lørdagen dro vi på fjellet. Det blåste litt, men det antok vi at bare var sunt for oss. Så vi pakka og fløy på dør. Litt seinere så jeg døden i hvitøyet. Jeg trodde jeg skulle dø. Det er helt sant. Jeg innså at denne gangen kom jeg ikke til å slippe like lett fra det som jeg har gjort tidligere.

Døden nær

Nå tror du sikkert at jeg falt ned fra fjellet, streifskjøt meg selv med hagle eller ble angrepet av rein? Nei, så enkelt var det nok ikke.

Vi har også tidligere vært på fjellet, så det var ikke noe nytt for meg dette. Jeg har vært ute en litt kald og forblåst høstdag før jeg. Det var bare det at vi ved tidligere turer på fjellet har fraktet oss selv opp den første kneika med ATV. Denne gangen skulle vi gå.

Og det var ikke hvilken som helst bakke som skulle bestiges. Denne bakken er beryktet i omegn som områdets bratteste og lengste bakke. Vi snakker altså om Øst-Finnmarks kanskje aller bratteste og lengste bakke.

Så da jeg var kommet halvveis opp bakken, som av praktiske årsaker ikke har flate partier, så jeg enden på visa. Men ny sekk og fiskestang på ryggen, klar for fjellets koseligheter og myggløshet tenkte jeg at nå var det gjort. Og for en utrolig flau måte å dø på, tenkte jeg. Dødsårsak: utmattelse allerede før jeg kom meg på fjellet.

Ved godt mot

Men jeg kom meg da opp. Svimmel og jævlig, med stjerner dansende i synsfeltet satte jeg meg ned med en sigg og litt vann. Og etterhvert kom motet tilbake; jeg tenkte fremover. Jeg priset meg lykkelig for at når man endelig kommer seg opp på fjellet i Finnmark, så eksisterer det nesten ikke bakker. Fra nå av var det bare vidde og nedoverbakker, og jeg gledet meg til vi skulle hjem, for da skulle jeg vise bakken hvem som er sjefen. Da skulle baken gåes nedover. Og ingen klarer å stoppe meg når jeg går i nedoverbakke.

Det var også her hunden vår, Sorry, så sitt snitt til å fange, leke med og drepe sitt første av en lang rekke lemen. Det er utrolig fascinerende å se bikkja leke seg med et hylende og vettskremt lemen.

To og en halv time og noe i nærheten av 20 lemenliv senere kom vi frem til hytta. Da var humøret på plass, og vi fyrte opp i ovnen, pratet med en forbipasserende rypejeger og koste oss en times tid. Så pakka jeg ovnen full av ved og fyrte opp oljefyren. For nå skulle vi på fisketur, og vi kunne ikke risikere at hytta ikke var varm når vi kom tilbake utpå ettermiddagen.

Fisketur

Ingen av oss skal ha det på oss at vi kan fjellet utenat, men på lang avstand hadde vi sett oss ut et vann vi regna med det var fisk i. Så vi la i veg, jeg med sekken full av ved og Baileys Original Irish Cream; vi skulle tenne bål og kose oss.

Men ikke langt fra hytta måtte vi ta et valg, og etter litt hit og dit befant vi oss så langt ute i leggdyp og tung myr at det ikke hadde noen hensikt å snu. Så vi trødde på. I en times tid trødde vi på i myra, og omsider kom vi frem. Og for dere som måtte lure; det er ikke å anbefale å gå i myr. Ta heller en liten omvei.

Vi fikk forresten ikke noe fisk. Da vi endelig fant en bit bakke å sitte på som ikke var myr, skulle det vise seg at den delen av vannet vi hadde snubla over var helt dødt. Bare langgrunn leire. Jeg så at det på andre plasser var mer liv, men det var ikke aktuelt å utfordre mer myr enn strengt tatt nødvendig den dagen. Så jeg vaska spinneren litt, før jeg slo meg ned ved bålet Madammen hadde fyrt opp.

På vei tilbake valgte vi klok av skade å ta en omvei. Omveien gikk rett opp den eneste bratte bakken på hele vidda, men det fikk gå. Heller bakke en våt myr. Det tok oss omtrent 15 lemen å komme oss til hytta, men da var det godt å komme hjem.

Og hytta var varm den. 35 grader.

Turen hjem gikk uten større hendelser enn en og annen lemen som møtte døden. Men jeg lærte en ting. Er nedoverbakken lang nok, blir man jævlig skjelven i låra før man kommer ned. Og jeg lærte at neste gang, da skal jeg ikke slutte med fotball i fjerde klasse.

Iphoneupdate

incredifred – 1. Tollvesenet – 0.

Gleder meg sånn!

(Beklager at denne ble så lang, det var ikke vondt ment).