…we have no choice but to continue as planned. Deploy the sentinels. Immediately.

Tiiiiiiight!
Dagen i dag startet så positivt at jeg måtte ta bilde av det og blogge om det.Da jeg kom på skolen var det bare en ledig parkeringsplass, og den var på størrelse med en minimorris. Jeg var trøtt og ble umiddelbart grinete av at ingen hadde tenkt på at det alltid skal være en ledig plass til meg. Jeg pressa meg inn, men innså at det ble litt vanskelig å komme ut av bilen. Så jeg kjørte ut igjen, og tenkte at nå skal jeg faen meg vise denne utrolig udugelige parkereren hva som skjer når man ikke parkerer skikklig. Så det hele endte i at jeg parkerte så nærme jeg bare kunne (heldigvis er batmobilen så skamsenka at speilet mitt passerte under speilet til idioten). HAH! tenkte jeg, og gikk i studio for å produsere mitt første lydcollage. Noe som var så moro at timene bare fløy og plutselig måtte jeg på jobb.

Gandalf.
Noe av det førse som møtte meg på jobb var denne eldgamle mannen som skulle ha kaffe. Det var såvidt han fikk snubla seg fremover, men kaffe skulle han ha. Gjerne med sukker og fløte. Jeg ble blodsjarmert av mannen, blandt annet fordi jeg har en klar målsetting om å bli akkurat slik når jeg blir gammel. Jeg fikk papparazziert ham, og har døpt ham for Gandalf.

Jeg har også laget pizza.
Og slik ser en Dollypizza ut før man har på osten. Ikke så magisk nå lenger hva? Nesten så det ser ugodt ut. Kjøttdeig og løk. Nå får jeg sikkert Dollymafiaen på nakken i tillegg til sleske advokater og Morten Abel. Men mesteparten av arbeidsdagen har bestått av kjedelig tid som må gå, snuseskedekorering og spørrelek på TV. Sånn der greier hvor det sitter mange i salen som også skal man svare på spørsmålene og så må de som konkurrerer konkurrere mot publikum og så må de slå ut publikum og sånn.

D-day coming up.
I morgen tidlig er det avreise til sykehuset. Den store dagen har kommet og brosjan skal bort. Har forhørt meg litt med erfarne operasjonsobjekter og det er jammen ikke småtterier jeg skal ut for. Vedkommende (pappa) jeg har snakket med har mange, mange ganger vært under kniven, og kan blandt annet fortelle om å bli bevisst under narkose, men ute av stand til å signalisere om at han er våken. Dette høres ikke bra ut. Skal jeg i narkose så skal de jammen kjøre på. I brevet jeg har fått står det også noe om at man ikke er i sine fulle fem i tiden etter oppvåkning, og at man ikke bør ta viktige beslutninger. Noen kommer sikkert til å lure meg til noe.

Hvis dere ikke hører noe fra meg innen to dager, så er jeg nok død. På forhånd takk for meg, jeg har i alle fall fått utrettet bittelitt her i livet. Ikke noe stort, men litt.